YouTube er et fantastisk sted der en kan finne video om nesten alt. Og en gullgruve for gamle musikkelskere som meg. Her kan en også finne det mest sære. Det er nok ikke så mange som veit at det egentlig første metalbandet het Blue Cheer. Jeg fant deres versjon av Eddie Cochrans "Summertime blues"fra 1968. Kanskje ikke helt topp kvalitet på denne videoen, men de var som sagt stilskapere:
http://www.youtube.com/watch?v=h9xabjAVHh4
Mange bibliotek har lagt ut filmer om virksomheten sin. Det kan jo biblioteket mitt også gjøre. Også kulturarrangementer på biblioteket: diskusjonskvelder, forfatterbesøk, foredrag, lokalhistoriske kvelder osv. kan filmes og legges ut på slike nettsteder. Der kan de nå ut til mange. Jeg fant en filmsnutt fra NRKs Lillelørdag om å finne bøker om Undulater. Dette er et strålende eksempel på hvordan biblioteka ikke bør markedsføre seg:
http://www.youtube.com/watch?v=EdSHSJoc8lI
torsdag 28. februar 2008
onsdag 27. februar 2008
Ting 7 Wiki er et interessant verktøy
Har prøvd å skrive litt i wikier. Jeg er jo sjølsagt godt kjent med Wikipedia, men har ikke publisert noe der tidligere. Det er klart at wikier kan være et veldig nyttig verktøy i jobbsammenheng. En enkel måte å dele kunnskap på. Særlig kan en tenke seg at bibliotekene gjennom en slags nasjonal dugnad bygger opp sine lokale wikier i et nettverk. Men det er jo ikke alltid like lett å få tid til å skrive. På Eiker Arkiv prøver en å bygge opp et lokalt historisk nettleksikon, og det er jo den samme tankegangen. Les mer på http://www.eiker.org/Leksikon.htm
Jeg har skrevet en bokanmeldelse av en bok jeg nylig har lest. Men jeg tror det ble lagt ut på feil sted i kommentarfeltet. Der hadde jo mange andre også lagt ut anmeldelser. Jeg har også oppretta en egen side der jeg skriver om aktuelle lokale forfattere som nå skriver i kommunen. Også aktuelt fordi jeg nå har jobba med å invitere flere av dem til lokal litteraturkveld på biblioteket i juni. Det er ikke lenger bare Wildenvey på Nedre Eiker. Men han ruver jo fortsatt, det er klart. Faktisk mener jeg at vi nå kan snakke om en liten "eikerbølge" i norsk litteratur. Det er jo også mange kjente og etablerte forfattere som etterhvert skriver i Øvre Eiker. Og tar vi med Drammen, andre nabokommuner og Modum kan vi nok si at Drammensregionen/Nedre Buskerud nå utgjør et betydelig tyngdepunkt i norsk litteratur.
Min artikkel om forfattere fra Nedre Eiker finnes på: http://23tingomtonull.pbwiki.com/Forfattere+fra+Nedre+Eiker
Jeg har skrevet en bokanmeldelse av en bok jeg nylig har lest. Men jeg tror det ble lagt ut på feil sted i kommentarfeltet. Der hadde jo mange andre også lagt ut anmeldelser. Jeg har også oppretta en egen side der jeg skriver om aktuelle lokale forfattere som nå skriver i kommunen. Også aktuelt fordi jeg nå har jobba med å invitere flere av dem til lokal litteraturkveld på biblioteket i juni. Det er ikke lenger bare Wildenvey på Nedre Eiker. Men han ruver jo fortsatt, det er klart. Faktisk mener jeg at vi nå kan snakke om en liten "eikerbølge" i norsk litteratur. Det er jo også mange kjente og etablerte forfattere som etterhvert skriver i Øvre Eiker. Og tar vi med Drammen, andre nabokommuner og Modum kan vi nok si at Drammensregionen/Nedre Buskerud nå utgjør et betydelig tyngdepunkt i norsk litteratur.
Min artikkel om forfattere fra Nedre Eiker finnes på: http://23tingomtonull.pbwiki.com/Forfattere+fra+Nedre+Eiker
fredag 22. februar 2008
Ting 6 Vennesteder. Nå er også jeg på Facebook
Har oppretta en nokså sparsom profil på Facebook. Og lagt på et bilde. Plundra litt med å få registret meg, men så var jeg inne. Nokså selsomt. Blei gjenkjent med en gang av systemet (på grunn av at jeg hadde oppgitt mailadressa?). Fikk tilbud om å bli venn med alle som har sendt meg mail og i tillegg deres venner. Også venner av barna mine. Ganske så gjennomsiktig. Veit ikke om jeg helt liker dette. Litt storebror ser deg. Men jeg er jo med frivillig. Har meldt meg på gruppa for 23 ting-kurset og der var det jo mange allerede. Nå skal jeg få meg noen venner blant kollegaer, hvis de vil godta meg. Har fått kollega Bente som venn allerede. Får sende noen forespørsler til.
Var innom noen andre vennesteder for bibliotekfolk, men det så ut som det hadde vært liten aktivitet i det siste. Vi har jo også nok av andre diskusjonsgrupper osv. Facebook er sikkert gøy, men jeg kan ikke helt se at den vil bli så veldig nyttig i jobbsammenheng. Andre ting på kurset ser veldig mye mer relevant ut. Men kanskje jeg tar feil? "Venner/fan av Nedre Eiker bibliotek" som egen gruppe?
Var innom noen andre vennesteder for bibliotekfolk, men det så ut som det hadde vært liten aktivitet i det siste. Vi har jo også nok av andre diskusjonsgrupper osv. Facebook er sikkert gøy, men jeg kan ikke helt se at den vil bli så veldig nyttig i jobbsammenheng. Andre ting på kurset ser veldig mye mer relevant ut. Men kanskje jeg tar feil? "Venner/fan av Nedre Eiker bibliotek" som egen gruppe?
torsdag 21. februar 2008
Ting 5 Bilder og tagger. En liten billedserie fra det fantastiske India
Jeg oppretta en konto på Flicr og la ut noen bilder fra Indiaturen vår i fjor. Et litt tilfeldig utvalg i en billedserie på rundt 1200 bilder, noen også litt uskarpe. Jeg plundra litt med tilgangen og hvordan jeg skulle tagge bildene, men fant det ut. Har ikke fått samlet dem i en egen gruppe under et felles navn. Sikkert en ide å lage en presentasjon av biblioteket vårt på Flicr. Det skal jeg prøve når jeg har litt mer tid og har øvd meg litt mer. Noen bilder fra India ligger her:
http://www.flickr.com/photos/23970469@N04/
http://www.flickr.com/photos/23970469@N04/
tirsdag 19. februar 2008
Ting 4 Direkte kommunikasjon: Nå chatter jeg med mine kollegaer
Har prøvd ut og lagt inn GTalk. Da har jeg jo alt samla på Google-kontoen min, og de veit sannsynligvis også da alt om mine venner, interesser og bekjentskaper. Den var grei å bruke etter litt plundring med tilgangen på datamaskinene. De kommunale nettverkene har jo massive brannmurer rundt seg. Jeg har chatta med arbeidskollega Bente og det virka bra. Chatting vil etterhvert kanskje bli et supplement til samtaler, e-post, brev, telefon osv. hos oss. Hvem veit?
Har vært litt feig og hoppa over oppgavene med msn og hotmail, foreløpig. Får ikke tid til alt. Men regner med å bruke dette etterhvert. Det er jo slett ikke alle som bruker Googles IM
Har vært litt feig og hoppa over oppgavene med msn og hotmail, foreløpig. Får ikke tid til alt. Men regner med å bruke dette etterhvert. Det er jo slett ikke alle som bruker Googles IM
Ting 3 RSS og atom
Er nå tilbake fra en helt annen verden og klar for hverdagen. Og de dagligdagse problemer og utfordringer her hjemme. En av dem er dette kurset og jeg henger litt etter. Jeg har prøvd meg fram og valgte Google reader for å velge feeds. Jeg har lagt inn abonnementer på nyheter fra de bloggene som er satt opp. Og det var ganske så enkelt å få det til. Nå blir jeg oppdatert på nyheter fra bibliotekverdenen.
Verre er det med nyheter fra avisene. Det blir rett og slett for mye som kommer inn av uvesentligheter. La først inn ab. på dagbladet, men det bare minner meg om hvorfor jeg ikke lenger gidder å kjøpe avisa. Nyheter som "Celina slo seg i skibakken" og så videre interesserer meg ikke lenger. Jeg kutter ut Dagbladet og går heller for feeds fra Dagsavisen, Aftenposten eller Klassekampen. Så får vi se om dette også blir for mye. Skjønner godt at en må begrense abbonementene. Ellers blir det for mye å gå igjennom. Aftenposetns nyheter var grei og legge inn. På Dagsavisen kunne jeg velge mellom feeds fra forskjellige områder. jeg valgte litteratur og musikk, noen av mine interesseområder. Genialt. Generelle nyheter får jeg andre steder. Men hvor er nyhetene fra Klassekampen? Jeg fant dem ikke. Er jeg litt treigt? Hvis ikke må venstresida skjerpe seg!
En annen nyttig ting blir å legge ut rss fra bibliotekets katalogdata og gjøre dette litt mer tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider. Det skal jeg prøve ut etterhvert. Nå håper jeg at jeg har lært hvordan jeg gjør dette.
Men hvor er linken mellom eposten (gmail) og google leseren? Finnes det en link f.eks. fra e-postsida der jeg kan klikke direkte inn i rss-leseren? Jeg fant ikke det i første omgang. Men så fant jeg det under Min konto: både bloggen min, nyhetssider og mail. Flott.
Jeg synes at jeg veit mer om RSS nå, etter å ha utforska litt. Dette er nyttig.
Verre er det med nyheter fra avisene. Det blir rett og slett for mye som kommer inn av uvesentligheter. La først inn ab. på dagbladet, men det bare minner meg om hvorfor jeg ikke lenger gidder å kjøpe avisa. Nyheter som "Celina slo seg i skibakken" og så videre interesserer meg ikke lenger. Jeg kutter ut Dagbladet og går heller for feeds fra Dagsavisen, Aftenposten eller Klassekampen. Så får vi se om dette også blir for mye. Skjønner godt at en må begrense abbonementene. Ellers blir det for mye å gå igjennom. Aftenposetns nyheter var grei og legge inn. På Dagsavisen kunne jeg velge mellom feeds fra forskjellige områder. jeg valgte litteratur og musikk, noen av mine interesseområder. Genialt. Generelle nyheter får jeg andre steder. Men hvor er nyhetene fra Klassekampen? Jeg fant dem ikke. Er jeg litt treigt? Hvis ikke må venstresida skjerpe seg!
En annen nyttig ting blir å legge ut rss fra bibliotekets katalogdata og gjøre dette litt mer tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider. Det skal jeg prøve ut etterhvert. Nå håper jeg at jeg har lært hvordan jeg gjør dette.
Men hvor er linken mellom eposten (gmail) og google leseren? Finnes det en link f.eks. fra e-postsida der jeg kan klikke direkte inn i rss-leseren? Jeg fant ikke det i første omgang. Men så fant jeg det under Min konto: både bloggen min, nyhetssider og mail. Flott.
Jeg synes at jeg veit mer om RSS nå, etter å ha utforska litt. Dette er nyttig.
tirsdag 12. februar 2008
Tanker om en turistby og Vietnamkrigen
Bodil og jeg slapper naa av paa sydkysten av Kambodsja. Det er varmt og rundt 35 grader, noe annerledes enn vinteren hjemme. Vi er i Sihanuokville, en ny by bygd paa 50 tallet for aa sikre landet en havn og innfallsport til landet. I dag er dette ogsaa en turistby med en voldsom byggevirksomhet. Det er mange lokale og asiatiske turister, men ogsaa en god del fra Europa, USA og Australia. Vi er feks. omgitt av svensker. De ser ut til aa vaere overalt, men vi treffer faa nordmenn. Nesten ingen. Byen er ikke spesielt spennende, men vi er her for aa slappe av og nytte sol, varme og strender. Og det er det nok av. Det er greit aa komme seg rundt paa en billig maate, enten med Tuk Tuk (motorsykkel med en vogn paa) eller aa sitte bak paa en motorsykkel.
Khmerene er veldig blide og hyggelige mennesker. Men det er jo ogsaa veldig mye fattigdom aa se. Tiggerne samler seg jo ogsaa paa turiststedene og mange av dem er invalide paa grunn av landminer. Det er fortsatt 4 millioner landminer som ikke er uskadeliggjort. Landet er av de fattigste i Asia og barnedodeligheten er den storste. En tredjedel av befolkninga lever under fattigdomsgrensa(1 dollar pr.dag). Det er en enorm korrupsjon i landet, dette er noe alle khmerene snakker om og er til veldig bry og irritasjon. Alle maa bestikkes for aa oppnaa noe. Saa landet har enorme utfordringer. I dag er turisme en av de viktigste inntekskildene og det vil nok bare oke. Flotte hoteller bygges overalt.
Vi kom til Sihanoukville paa National Route 4 som ble bygd av amerikanerne under Vietnamkrigen for aa sikre forsyninger og vaapenmateriell videre inn til Vietnam. Denne veien var ikke trygg for inntil noen aar siden. Khmer Rouge gjemte seg i fjellene og jungelen og angrep busser og vogntog. De som maate bruke veien,offret bananer til gudene ved veikanten,slik at de skulle komme velberget igjennom.
Det jeg ikke visste var at det siste slaget i Vietnamkrigen sto i og utenfor Sihanoukville. Mellom 13. og 15.mai 1975 var det harde kamper mellom KhmerRouge og amerikanske styrker, bla. ble et amerikansk containerskip kapra i havnen. Paa dette tidspunktet hadde amerikanerne allerede tapt Saigon og Phnom Penh. Saa byen har egentlig en dramatisk historie. Det er vanskelig aa fatte naar en gaar rundt her i dag.
Vietnamkrigen endra og paavirka mange i vaar generasjon i vesten. Naa er jeg i omraader som hadde stor betydning under denne krigen, og paa en maate krysser jeg naa mine egne spor. Samtidig som de siste kampene sto her nede, feiret vi paa en helt annen plass paa kloden, i det lille, rare og kalde Norge, at krigen var slutt. "seier for FNL" og "Ho Ho Ho Chi Minh" var noen av slagordene. Og "Kambodsja er fritt". Slik var det jo slettes ikke. Det var starten paa et redelsregime som skulle vare i 4 aar og utslette 20 til 30 prosent av befolkninga. Saa feil kan en ta.
Naa har jeg provd aa blogge litt fra fjerne land. Videre maa jeg konsentrer meg om de neste tingene. Det blir kanskje vanskelig aa faa til naar en er paa ferie og har mye annet aa oppleve. Men det maa bli det neste steget. Her eller hjemme. Mest sannsynlig hjemme.
Khmerene er veldig blide og hyggelige mennesker. Men det er jo ogsaa veldig mye fattigdom aa se. Tiggerne samler seg jo ogsaa paa turiststedene og mange av dem er invalide paa grunn av landminer. Det er fortsatt 4 millioner landminer som ikke er uskadeliggjort. Landet er av de fattigste i Asia og barnedodeligheten er den storste. En tredjedel av befolkninga lever under fattigdomsgrensa(1 dollar pr.dag). Det er en enorm korrupsjon i landet, dette er noe alle khmerene snakker om og er til veldig bry og irritasjon. Alle maa bestikkes for aa oppnaa noe. Saa landet har enorme utfordringer. I dag er turisme en av de viktigste inntekskildene og det vil nok bare oke. Flotte hoteller bygges overalt.
Vi kom til Sihanoukville paa National Route 4 som ble bygd av amerikanerne under Vietnamkrigen for aa sikre forsyninger og vaapenmateriell videre inn til Vietnam. Denne veien var ikke trygg for inntil noen aar siden. Khmer Rouge gjemte seg i fjellene og jungelen og angrep busser og vogntog. De som maate bruke veien,offret bananer til gudene ved veikanten,slik at de skulle komme velberget igjennom.
Det jeg ikke visste var at det siste slaget i Vietnamkrigen sto i og utenfor Sihanoukville. Mellom 13. og 15.mai 1975 var det harde kamper mellom KhmerRouge og amerikanske styrker, bla. ble et amerikansk containerskip kapra i havnen. Paa dette tidspunktet hadde amerikanerne allerede tapt Saigon og Phnom Penh. Saa byen har egentlig en dramatisk historie. Det er vanskelig aa fatte naar en gaar rundt her i dag.
Vietnamkrigen endra og paavirka mange i vaar generasjon i vesten. Naa er jeg i omraader som hadde stor betydning under denne krigen, og paa en maate krysser jeg naa mine egne spor. Samtidig som de siste kampene sto her nede, feiret vi paa en helt annen plass paa kloden, i det lille, rare og kalde Norge, at krigen var slutt. "seier for FNL" og "Ho Ho Ho Chi Minh" var noen av slagordene. Og "Kambodsja er fritt". Slik var det jo slettes ikke. Det var starten paa et redelsregime som skulle vare i 4 aar og utslette 20 til 30 prosent av befolkninga. Saa feil kan en ta.
Naa har jeg provd aa blogge litt fra fjerne land. Videre maa jeg konsentrer meg om de neste tingene. Det blir kanskje vanskelig aa faa til naar en er paa ferie og har mye annet aa oppleve. Men det maa bli det neste steget. Her eller hjemme. Mest sannsynlig hjemme.
søndag 10. februar 2008
Bloggen heter naa "Paa ville veier" og har blitt en reiseblogg!
Endelig tid til aa blogge litt fraKambodsja. Etter aa ha hatt et veldig tett program foerste uka, er det litt mer tid til avslapping her i Sihanoukville paa sydkysten. Her har det vaart fullt liv med feiring av det kinesiske nyaaret i mange dager. Trommer, fyrverkeri og musikk hver kveld. Vi bor paa et guesthouse som heter Orchedee og paa rom 24. Et merkelig sammentreff naar en tenker paa at Nedre Eiker er norges orkidekommune med 24 viltvoksende arter. Mer enn et sammentreff? Verden har jo blitt saa liten etterhvert.
Kambodsja er full av opplevelser , Anghor omraadet ved Siem Riep er helt fantastisk. Et stort areal med bygninger og templer, delvis hinduiitisk og buddhistisk. Dette stammer fra storhetstida til Khmerriket, ca.1000 og noen hundre aar framover. Riket falt paa midten av 1400 tallet da thailenderne erobra omraadet. Siden var omraadet glemt av omverdenen og jungelen tok over. Men saa ble det gjennoppdaget, foerst av portugiserne (det har ogsaa de fleste glemt) og saa av franskmenna og det veit alle.
Kambodsjianerne er veldig smilende og vennlige, men baerer ogsaa paa en helt grusom historie. Forst teppebombing fra amerikanerne under vietnamkrigen og saa enda verre: overgrepene til Pol Pot-regimet fra 1975 - 79. Vi har vaert paa Killing field og faatt hoere om de aller vaerste hendelser. Omverdenen fikk ikke vite mye, og dette var gjennomfort av "idealister" som i teorien var for likhet og brorskap. Men historia viser at idealistene og fundmentalistene er de farligste naar de faar makt og slipper til.
Men naa slapper vi altsaa av litt i varmen ca. 35 grader og noksaa fuktig luft. Vi proever aa holde oss ved havet der det er frisk luft. Deilig kontrast til vinteren i Norge.
Og hva har alt dette med kurset om blogging og 23 ting aa gjoere? Jeg er ikke helt sikker, men det er kanskje en paralell mellom det aa reise i en helt ny og fremmet kultur og det aa laere noe nytt om teknologi og verktoy. Begge deler er en del av prosjektet livslang laering. Det spors om det blir noe tid til hjemmelekser for meg, men jeg skal prove aa skrive litt paa bloggen igjen, hvis det blir tid. Saa faar jeg jobbe litt hardere med de neste tingene naar jeg er tilbake, men da er det vel ogsaa mye annet som skal gjores. Vi faar se..
Jeg har tatt konsekvensen av at dette naa har blitt en reiseblogg. Baade som blogger og turist er jo naa paa "ville veier". Derfor heter naa bloggen min "Paa ville veier". Da faar en jo ogsaa helt klare assosiasjoner til Nedre Eikers store diktersonn, Wildenvey. Saa alt har en sammanheng. Baade med orkideer og diktning. Det tar bare litt tid aa oppdage det.
Kambodsja er full av opplevelser , Anghor omraadet ved Siem Riep er helt fantastisk. Et stort areal med bygninger og templer, delvis hinduiitisk og buddhistisk. Dette stammer fra storhetstida til Khmerriket, ca.1000 og noen hundre aar framover. Riket falt paa midten av 1400 tallet da thailenderne erobra omraadet. Siden var omraadet glemt av omverdenen og jungelen tok over. Men saa ble det gjennoppdaget, foerst av portugiserne (det har ogsaa de fleste glemt) og saa av franskmenna og det veit alle.
Kambodsjianerne er veldig smilende og vennlige, men baerer ogsaa paa en helt grusom historie. Forst teppebombing fra amerikanerne under vietnamkrigen og saa enda verre: overgrepene til Pol Pot-regimet fra 1975 - 79. Vi har vaert paa Killing field og faatt hoere om de aller vaerste hendelser. Omverdenen fikk ikke vite mye, og dette var gjennomfort av "idealister" som i teorien var for likhet og brorskap. Men historia viser at idealistene og fundmentalistene er de farligste naar de faar makt og slipper til.
Men naa slapper vi altsaa av litt i varmen ca. 35 grader og noksaa fuktig luft. Vi proever aa holde oss ved havet der det er frisk luft. Deilig kontrast til vinteren i Norge.
Og hva har alt dette med kurset om blogging og 23 ting aa gjoere? Jeg er ikke helt sikker, men det er kanskje en paralell mellom det aa reise i en helt ny og fremmet kultur og det aa laere noe nytt om teknologi og verktoy. Begge deler er en del av prosjektet livslang laering. Det spors om det blir noe tid til hjemmelekser for meg, men jeg skal prove aa skrive litt paa bloggen igjen, hvis det blir tid. Saa faar jeg jobbe litt hardere med de neste tingene naar jeg er tilbake, men da er det vel ogsaa mye annet som skal gjores. Vi faar se..
Jeg har tatt konsekvensen av at dette naa har blitt en reiseblogg. Baade som blogger og turist er jo naa paa "ville veier". Derfor heter naa bloggen min "Paa ville veier". Da faar en jo ogsaa helt klare assosiasjoner til Nedre Eikers store diktersonn, Wildenvey. Saa alt har en sammanheng. Baade med orkideer og diktning. Det tar bare litt tid aa oppdage det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
