Tanker om en turistby og Vietnamkrigen

Bodil og jeg slapper naa av paa sydkysten av Kambodsja. Det er varmt og rundt 35 grader, noe annerledes enn vinteren hjemme. Vi er i Sihanuokville, en ny by bygd paa 50 tallet for aa sikre landet en havn og innfallsport til landet. I dag er dette ogsaa en turistby med en voldsom byggevirksomhet. Det er mange lokale og asiatiske turister, men ogsaa en god del fra Europa, USA og Australia. Vi er feks. omgitt av svensker. De ser ut til aa vaere overalt, men vi treffer faa nordmenn. Nesten ingen. Byen er ikke spesielt spennende, men vi er her for aa slappe av og nytte sol, varme og strender. Og det er det nok av. Det er greit aa komme seg rundt paa en billig maate, enten med Tuk Tuk (motorsykkel med en vogn paa) eller aa sitte bak paa en motorsykkel.

Khmerene er veldig blide og hyggelige mennesker. Men det er jo ogsaa veldig mye fattigdom aa se. Tiggerne samler seg jo ogsaa paa turiststedene og mange av dem er invalide paa grunn av landminer. Det er fortsatt 4 millioner landminer som ikke er uskadeliggjort. Landet er av de fattigste i Asia og barnedodeligheten er den storste. En tredjedel av befolkninga lever under fattigdomsgrensa(1 dollar pr.dag). Det er en enorm korrupsjon i landet, dette er noe alle khmerene snakker om og er til veldig bry og irritasjon. Alle maa bestikkes for aa oppnaa noe. Saa landet har enorme utfordringer. I dag er turisme en av de viktigste inntekskildene og det vil nok bare oke. Flotte hoteller bygges overalt.

Vi kom til Sihanoukville paa National Route 4 som ble bygd av amerikanerne under Vietnamkrigen for aa sikre forsyninger og vaapenmateriell videre inn til Vietnam. Denne veien var ikke trygg for inntil noen aar siden. Khmer Rouge gjemte seg i fjellene og jungelen og angrep busser og vogntog. De som maate bruke veien,offret bananer til gudene ved veikanten,slik at de skulle komme velberget igjennom.

Det jeg ikke visste var at det siste slaget i Vietnamkrigen sto i og utenfor Sihanoukville. Mellom 13. og 15.mai 1975 var det harde kamper mellom KhmerRouge og amerikanske styrker, bla. ble et amerikansk containerskip kapra i havnen. Paa dette tidspunktet hadde amerikanerne allerede tapt Saigon og Phnom Penh. Saa byen har egentlig en dramatisk historie. Det er vanskelig aa fatte naar en gaar rundt her i dag.

Vietnamkrigen endra og paavirka mange i vaar generasjon i vesten. Naa er jeg i omraader som hadde stor betydning under denne krigen, og paa en maate krysser jeg naa mine egne spor. Samtidig som de siste kampene sto her nede, feiret vi paa en helt annen plass paa kloden, i det lille, rare og kalde Norge, at krigen var slutt. "seier for FNL" og "Ho Ho Ho Chi Minh" var noen av slagordene. Og "Kambodsja er fritt". Slik var det jo slettes ikke. Det var starten paa et redelsregime som skulle vare i 4 aar og utslette 20 til 30 prosent av befolkninga. Saa feil kan en ta.

Naa har jeg provd aa blogge litt fra fjerne land. Videre maa jeg konsentrer meg om de neste tingene. Det blir kanskje vanskelig aa faa til naar en er paa ferie og har mye annet aa oppleve. Men det maa bli det neste steget. Her eller hjemme. Mest sannsynlig hjemme.